Misjonær Angie Vasquez har koordineringsansvar nå de arrangerer helsebrigader i Colombia. På bildet fraktes medisiner til bruk på helsebrigader i El Hato i august.
Intervju med Angie Vasquez, misjonær for Misjonskirken Norge. Misjonsnytt.no. Publisert 17.12.2025.
– Angie, hva er din rolle på helsebrigadene?
– På helsebrigadene er jeg vanligvis den som koordinerer programmet og hvem som gjør hva, hvor og når. I tillegg har jeg hovedansvaret for barnas aktiviteter. I programmet er det alltid slik at mens barna venter på legetime, så har de en informativ tid der jeg snakker med dem om forebygging av vold og seksuelt misbruk. Jeg viser noen videoer og har noen aktiviteter med dem om temaet. Andre aktiviteter som leker, sanger og ansiktsmaling får jeg hjelp til å arrangere av frivillige fra menighetene vi besøker.
– Hvorfor er det behov for å undervise om misbruk?
– I Colombia er det dessverre en normalitet å høre om seksuelle overgrep og misbruk av barn. Jeg har guttevenner som har fortalt meg at de fleste av deres venninner har opplevd en form for seksuelt misbruk før de er 18 år. I de fleste tilfeller er det onkler, fettere, storebrødre eller halvbrødre, men av og til også fedre, som gjør dette mot sine egne jenter. I mange tilfeller vet moren dessverre om dette, men gjør ikke noe fordi hun er redd for å bli slått eller redd for hva familien vil gjøre. Hun kan være redd for å bli forlatt av sin mann og ikke ha økonomisk stabilitet.
I andre tilfeller har ikke barnet en far og en mor som passer på dem. De kan være forlatt eller ha foreldre som bare ikke bryr seg eller har tid til dem. Da blir barnet lettere eksponert for misbruk, men har ingen å komme til for å be om hjelp.
Vold og misbruk i nære relasjoner er dessverre en normalitet mange steder i Colombia. Forebyggende arbeid er viktig og på helsebrigadene er det alltid undervisning med fokus på barneoppdragelse og forebyggende tiltak mot mishandling. På bildet underviser misjonær Angie barn og unge i samfunnet Santa Marta i Amazonas.
– Vi ønsker at barna så tidlig som mulig skal lære at det er ting som ikke er riktig å oppleve. Det er ting voksne ikke skal gjøre mot dem fordi det er vondt, skadelig for dem og ikke lov. Vi synes det er viktig at de får den kunnskapen. Det er bare en times opplegg, men da får de litt mer bevisst rundt hva misbruk og vold er, hva de kan gjøre og hvem de kan snakke med om de opplever det. Jeg understreker at vi lærer barna om dette for deres egen sikkerhet og velvære, men også fordi Gud elsker dem. Han har skapt dem og deres kropp og at Hans vilje er at de skal beskyttes og tas vare på.
Grensesetting
Jeg tar også opp grensesetting, både med barna og foreldrene. Vi snakker om hvor viktig det er å huske at barn også er mennesker og har sine egne grenser. I Colombia er det kultur for å respektere de som er eldre enn seg selv, og det er veldig fint. Dessverre utnytter mange foreldre dette og misbruker deres autoritet som foreldre til å gå over barnas grenser.
Derfor har vi også en type workshop med mødrene på helsebrigader om barneoppdragelse fra et kristent perspektiv. Vi snakker med dem om egne sår de kan ha fått av sine foreldre og deres oppdragelse uten Jesus og uten kjærlighet. Og at de kan starte på nytt med sine egne barn og gi dem en bedre oppdragelse.
Se filmen fra helsebrigaden i Mitú, Amazonas - lenke >
– Fortell om helsebrigaden i Mitú, Amazonas. Hva sitter du igjen med?
– For å komme til Mitú måtte vi først ta vanlig fly fra Barranquilla til Bogotá. Fra Bogotá tok vi et litt mindre fly til Mitú. Vi tilbrakte en natt i byen, som egentlig er en litt større landsby. På ettermiddagen neste dag satte vi alt av bagasje, madrasser, mat, medisinsk utstyr, flere kilo med medisiner og tolv personer i en lang kano for å «kjøre» videre til samfunnet Santa Marta. Der bodde vi i nesten en uke og arrangerte helsebrigade.
Baggasje, medisiner, medisinsk utstyr og mennesker skulle ha plass i lange kanoer for å fraktes fra byen Mitú til samfunnet Santa Marta, der helsebrigaden skulle være.
Opplevelse utenom det vanlige
Det var en spesiell erfaring på mange måter. Vi dusja i elven, noen av oss sov i hengekøye, vi smakte ny mat, måtte ta malariatabletter og dekke oss helt for å unngå myggestikk. Det var spennende å sjekke doen hver gang vi skulle bruke den, i tilfelle noen dyr som slanger eller frosker hadde gjemt seg der.
Barna fortalte historier om slanger og tigre som spiste hønene deres og om en panter som spiste en nabo for noen uker siden! Militæret var der for å passe på oss, fordi det lenger inn i jungelen fantes geriljagrupper. Så alt var litt utenom det vanlige på denne misjonsturen.
Høy forekomst av selvmord
Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg var å høre om situasjonen til ungdommene. De colombianske misjonærene Mórales, som bor der, fortalte at et stort problem de opplever i området er at ungdommer tar valget om selvmord veldig lett.
Til denne helsebrigaden hadde vi med oss en psykiater som tok imot flere, mest ungdommer, men også par og familier. Hun fortalte at absolutt alle hun snakket med hadde minst én person i sin nære krets som de hadde mistet til selvmord. Årsakene hun hørte var litt forskjellige, enten at det ble brukt for å manipulere foreldre, på grunn av rusmisbruk eller identitetskriser.
Angie sov i hengekøye på helsebrigaden i Amazonas. Misjonsturen har gjort sterkt inntrykk på henne.
Identitetskriser
Dette med identitetskrise var noe som berørte meg veldig. Jeg fikk snakket med noen av ungdommene og de fortalte at det var veldig merkelig å leve mellom to helt forskjellige realiteter, jungelen og «sivilisasjonen».
De fortalte at det ikke var lett å bo med foreldrene sine i hus laget av tre og dusje i elven, og så ta en kano til byen og gå på skole der med tilgang til internett, sosiale medier og moderne musikk. De beskrev hvordan foreldrene forventer at de skal fortsette med deres tradisjon, som å være fiskere eller høste yuca, samtidig som de selv ønsker å bli leger, arkitekter eller influensere. De veksler mellom to kulturer, to språk og opplever veldig kryssende forventninger. Jeg har selv opplevd å være fra ulike kulturer og vet hvordan det føles. Jeg er født i Colombia, men oppvokst i Spania og Norge. Det som gjorde inntrykk var hvor mye jeg kunne relatere til dem, og hvor lik situasjonen egentlig var, til tross for hvor annerledes omstendighetene våre er.
Finnes ikke språk for unnskyld
En annen ting som også fikk tankene mine til å spinne var at på deres lokalspråk har de ikke et ord for å si unnskyld. Det fikk meg til å tenke hvor vanskelig det kan være for dem å forstå evangeliet. Å forstå at alle mennesker trenger Guds tilgivelse og frelse fordi vi er syndere og at det var grunnen til at Jesus døde på korset for oss.
Ny kultur, ny mat, nye erfaringer og nye relasjoner. Misjonær Angie Vasquez har fått et nytt og dypere bilde av misjon og tro etter helsebrigaden i Amazonas.
Dypere bilde av misjon og tro
– Det var virkelig en fantastisk opplevelse, ekstremt lærerikt og det ga meg et nytt og dypere bilde av misjon og tro. Jeg ønsker å komme tilbake for å bruke mer tid med de colombianske misjonærene, lære mer om deres arbeid, og oppmuntre dem i tjenesten. Og bruke masse tid med ungdommene, høre hvordan de har det, fortelle historien min og mitt vitnesbyrd. Rett og slett snakke mer om Jesus og hvordan livet kan bli forvandlet når vi lar han slippe til. Selv om mange av disse ungdommene og voksne i befolkningen har hørt om evangeliet, er det svært få som virkelig har tatt imot Jesus, forteller Angie.
Les: Yokima Mayarino og Casimiro Mórales er bibelmisjonærer i Colombia >
Les: Utenfor kirkens vegger - Elisabeth om helsebrigader i Colombia >
Julekampanjen 2025 i Misjonskirken Norge går til helsearbeid i Colombia.
Se filmen, les mer om helsebrigadene og gi en gave - JULEKAMPANJEN.NO lenke >
