– Når vi jobber med menighetsplanting, så kan vi samtidig være i kontakt med flere steder og personer som kan tenke seg å starte noe nytt, sier Anne Hansli. (Foto: Trond Filberg)
Av Trond Filberg, redaktør Misjonsnytt.no. Publisert 22.02.2026.
Det er krevende å plante
– Hva er det som berører deg når du er sammen med personene som er med å starte nye, kristne fellesskap?
– Det er litt flere ting, men veldig ofte så er det som berører meg kanskje mest er fortellingene om alt det de gjør og mennesker som blir nådd. For de snakker jo med veldig mange mennesker, og en planter snakker med flere mennesker enn de som blir en del av plantingen. Men det at de er så «på» og forteller veldig mye av det de opplever i møte med mennesker, det synes jeg er veldig fint, sier Anne Hansli.
Hun er rådgiver for menighetsplanting i Misjonskirken Norge, og følger tett både de nasjonale planteprosjektene og stedene der noen ser på mulighetene for å starte noe nytt. Anne synes også det er spennende å høre fortellinger om den spede begynnelse i de nye fellesskapene.
– Det er liksom egentlig ingenting, men samtidig så er det et frø. Å følge dem fra nettverkssamling til nettverkssamling, og du bare merker at «oi, her har det skjedd ting». Noen ganger tenker plantere at det skjer så lite, men når andre som ikke følger med til daglig hører om arbeidet, ser vi at det skjer faktisk veldig mye, sier hun.
– Og så berører det meg når de forteller historier om det som er krevende. For det er det jo, det er jo ikke alt som er like rosenrødt. Så det å også få lov å følge dem i det som er krevende, det gjør noe med meg, sier Anne som selv vet hva det dette betyr. Hun startet selv opp som leder for planteprosjektet på Fornebu, men har overlatt prosjektledelsen til Olai Govertsen.
Som en del av strategiplanen «Tro Sende Plante», er målet innen 2030 å jobbe for å etablere nye fellesskap i fem nye byer og plante ti nye menigheter. Prosjektet «Fem byer» er en del av dette satsingen og en katalysator for å få opp Misjonskirken Norges tilstedeværelse på nye steder. Leder for Fem byer-prosjektet er Markus Kvavik, som er i team med Anne Hansli og Torben M. Joswig.
Stand på Fornebu-dagene er ett av mange tiltak for å være tett på folk og lokalmiljøet der man starter et nytt fellesskap.
Lykkes ikke alle steder, men prøver
– Når vi jobber med Fem byer-prosjektet og menighetsplanting, så kan vi samtidig ha mange «baller i luften» og være i kontakt med flere steder og mennesker som kan tenke seg å starte noe nytt, forklarer Anne.
– Ikke alle disse stedene klarer vi å «ta ned ballen» slik at det blir en menighetsplante der. Men heldigvis klare vi det noen steder.
I dag antyder hun at Misjonskirken Norge har seks-sju slike Fem byer-steder, der prosessene pågår-
– Vi vet ikke om alle disse blir noe av. Det vi vet er at de er godt i gang i Holmestrand, Gjøvik og Byåsen, samt at vi i Harstad jobber med nye muligheter.
Sju deltidsansatte medarbeidere
Ved årsskiftet avsluttet David Skogen sitt engasjement som leder for Fem byer-prosjektet i Harstad, men Misjonskirken Norge jobber videre med å se på mulighetene som å bygge et fellesskap med familier og personer i denne byen. I Holmestrand er Amanda Voie engasjert i en deltidsstilling for å lede satsingen, mens i Gjøvik er det ei gruppe som samles jevnlig.
I de tre nasjonale planteprosjektene er det denne våren ansatt sju personer i deltidsstillinger. I Sandnes er Markus Kvavik prosjektleder og har med seg Emilie Lunde og Elizabeth E.M. Richards. I Grünerløkka-prosjektet har Martine Mjelde Hjelleset overnatt som prosjektleder etter Håkon Vikse, mens Tiedemann Borge er ansatt medarbeider. På Fornebu er Olai Govertsen prosjektleder og Eline Skollevoll Hansson er prosjektmedarbeider.
Torben Joswig underviste menighetsplantere på Planteakademiet i mai 2025, som samlet over tretti deltagere og ledere. (Foto Trond Filberg)
Skaper et nettverk av menighetsplantere
– Anne, hva er det viktigste fokuset som dere har i oppstartsfasen?
– Det er tett oppfølging både digitalt og ved å besøke stedene. Sammen forsøker vi å identifisere lokalsamfunn der det kan være muligheter, sier hun.
De jobber også med å være bærekraftige og sikre både ledelse og økonomi for satsingene. I de nasjonale planteprosjektene er det prosjektlederne som har nærmest kontakt med Anne.
– Dette gjør vi ved å ha jevnlige samtaler med hver enkelt, arrangere nettverkssamlinger der både prosjektledere fra de som er i kartleggingsfasen og i menighetsplantingsfasen møtes. Der deler de erfaringer og utfordringer, gir faglig påfyll, leser Bibelen og ber sammen.
– Vi har to til tre digitale nettverkssamlinger hvert semester og ett fysisk møtepunkt.
Når det er konferanser i inn- og utland som har menighetsplanting på agendaen, drar vi på disse sammen med både prosjektledere og startteam. Noen ganger drar vi på studieturer for å se hvordan det plantes menigheter i andre land. Vi besøker også startteam en til to ganger i løpet av året.
Flere av prosjektlederne er også med på lokale pastorsamlinger i Misjonskirken Norge, og de oppfordres til å bli med på andre arrangementer i kirkesamfunnets regi, slik som Pastor- og medarbeiderforeningen og Liv & Vekst.
En sårbar periode for ledere
Å stå i spissen for en menighetsplanting er både krevende og personlig utfordrende. De kan være på et sted med få medarbeidere. I et lite lokalt fellesskap er de først til å skape et grunnlag, og hverdagene har både gleder og utfordringer.
De starter kanskje med ei mindre gruppe, og så allerede i løpet av det første året kan noen i gruppa bli borte. Enten fordi de ikke vil være med mer eller fordi de flytter av ulike grunner.
Anne erfarer at dette blir veldig personlig fordi man selv bygger opp noe, og man må koble mennesker til seg selv – ikke bare til et fellesskap. Man må finne folk som liker å være sammen med en selv og som skjønner og gir seg til drømmen og visjonen for et nytt fellesskap. Dette gjør det sårbart.
Felles støtte og med Guds hjelp og tiltale
– For oss som jobber sentralt i Misjonskirken Norge, handler det om å finne nye folk – gode prosjektledere eller andre som har lyst til å være med. Det handler om å være speider i våre etablerte menigheter for å finne hvem som har entreprenør-DNAet i seg.
De som starter i det små mangler både folk, penger, lokaler eller utstyr. Alt de har er det de privat bærer med seg inn i arbeidet. Derfor trengs det startkapital og støtte fra etablerte menigheter, Misjonskirken Norge og enkeltpersoner.
– Men ingenting går uten å legge det i Guds hender. Vi trenger Guds hjelp og tiltale i det arbeidet vi driver med, sier Anne Hansli som gleder seg over alle som er engasjerte.
LES OGSÅ: Trenger flere kristne fellesskap - lenke >
Gi en gave nå til menighetsplanting i Norge - lenke til giverside >
Vipps til #93393 og klikk på Vinterkampanjen. Takk for gaven!
Vinterkampanjen 2026 i Misjonskirken Norge >
Se filmen om menighetsplanting med Markus Kvavik - lenke >
