FORFULGT: – Jeg var sikker på at vi ville bli sendt tilbake til Nord-Korea og at jeg denne gangen ville bli henrettet, forteller Timothy Cho. (Foto: Oliver O´Hanlon/UN Watch)
Av Johannes Morken, fra Magasinet Stefanus, gjengitt på misjonsnytt.no med tillatelse.
Han fryktet for å bli henrettet. Nå forteller Timothy Cho verden om forbrytelsene i Nord-Korea. Men han har lært seg å gjøre det uten hat.
– Da jeg klarte å flykte fra Nord-Korea, hatet jeg absolutt alt. Nå har jeg lært å kjempe mot hatet og traumene, sier Timothy Cho til Magasinet Stefanus.
«Sønn av en forræder»
En dag Timothy, ni år gammel, kom hjem fra skolen, var huset tomt. Timer før hadde familien spist frokost. Nå hadde foreldrene flyktet.
– De hadde bestemt seg for å flykte uten meg, for at ikke hele familien skulle bli arrestert. Far fortalte mange år senere at det var den vanskeligste beslutningen de hadde tatt i hele sitt liv. Hver gang jeg deler historien og hører meg selv fortelle, blir jeg nedfor. Vi er en av mange familier som er blitt revet i stykker under Kim-regimet.
På skolen ble niåringen stemplet som «sønn av en forræder». Han forlot skolen og ble et av mange gatebarn. De sov på jernbanestasjonen eller på gata og levde på det lille de fant. Timothy tok en togtur til onkelen som hadde mat, men han nektet å gi Timothy noe. Så dramatisk var hungersnøden på 90-tallet. Han oppsøkte sin bestemor som bodde oppe i fjellene, og der overlevde han ved å hjelpe henne å dyrke mat.
Trodde Bibelen var forbannet
Da Timothy var 17 år, ville han i militæret for å få et normalt liv. Men som «sønn av en forræder» ble han nektet. Da bestemte Timothy seg for å flykte. Etter å ha svømt over Tumen-elva som grenser til Kina, møtte han en mann som sa han ville hjelpe gutten i sikkerhet.
– Jeg fulgte ham hjem. Men da jeg så en bibel og et kors i huset hans, forstod jeg at han var kristen. Jeg ble redd. Jeg hadde lært at Bibelen var forbannet og at kristne kidnappet barn og solgte dem. Jeg løp vekk, sier Timothy.
Sammen med 17 andre tok han seg gjennom Kina til grensa mot Mongolia. Da de trodde de var i sikkerhet, oppdaget de en bil med kinesiske skilt. Flyktningene forstod at de fortsatt var i Kina. Da de prøvde å løpe, uten å vite hvor grensa var, begynte soldatene å skyte. De ble arrestert og satt i et militærfengsel i to uker. Femti fanger var stappet inn i cella. Fangene måtte sove stående. Timothy oppdaget at en mann som lente seg mot ham, var død – av tortur og sult.
– Jeg trodde jeg ville bli drept slik han var.
Den eneste som overlevde
Fangene ble ført videre til et fengsel i Mandsjuria og så til et grensefengsel, før de ble sendt tilbake til Nord-Korea.
– Jeg var den eneste av oss 18 som overlevde fangeleiren i Nord-Korea. Jeg så mennesker bli torturert og dø rundt meg. Da jeg mirakuløst ble sluppet ut, var jeg knapt i stand til å stå eller gå.
Jeg var sikker på at jeg denne gangen ville bli henrettet.
Timothy bestemte seg for å flykte igjen, denne gangen til storbyen Shanghai. Sammen med noen andre klatret han over gjerdet til den amerikanske skolen med et papir hvor de hadde skrevet: «Vi er nordkoreanske flyktninger. Hjelp oss!». Men skolen varslet politiet. Foran hundrevis av elever ble de slått og fraktet til det internasjonale fengselet. To fluktforsøk hadde sendt Timothy i fem fengsler.
– Jeg var sikker på at vi ville bli sendt tilbake til Nord-Korea og at jeg denne gangen ville bli henrettet.
Begynte å be i et fengsel
På cella satt sju andre fanger. Timothy gråt hver natt. De andre hadde aldri møtt noen fra Nord-Korea og spurte hvorfor han gråt. En sørkoreansk kriminell ga ham en bibel og spurte: «Har du lest denne boken?».
– Igjen gjorde boken meg redd. Jeg sa at jeg ikke ville lese og at boken var forbannet. Men mannen svarte: «Du har nok tid i fengselet – hvorfor ikke lese, den kan gi deg trøst.» Han sa at jeg kunne be til Gud for å overleve. Jeg var desperat. Jeg trodde jeg kom til å bli drept og tenkte at jeg hadde ingenting å tape, sier Timothy.
Men han visste ikke hvordan han kunne be.
– Medfangen min sa at jeg bare skulle si «Amen» på slutten av mine ønsker. Min aller første bønn var: «Gud, jeg vil ikke bli drept. Amen.» Og: «Jeg vil ikke tilbake til Nord-Korea. Amen.». Jeg ba hundrevis av slike bønner. Veldig korte og veldig desperate. Etter hvert ga det meg trøst. Men ingenting skjedde. Jeg forstod ikke Gud.
Et bibelvers fra fengselet
Men etter åtte ukers bønn dukket to menn opp i fengselet for å snakke med ham. De var diplomater og fortalte at Kina for første gang hadde valgt å deportere flyktninger til et tredjeland og ikke tilbake til Nord-Korea. En elev ved skolen hadde varslet en journalist om det dramatiske hun hadde sett da flyktningene ble arrestert. Internasjonale medier skrev om de nord-koreanske flyktningene i Shanghai. Det ble protestaksjoner utenfor kinesiske ambassader.
– Jeg tenkte at det var slik Gud arbeidet. Jeg takket Ham, sier Timothy og legger til:
– Et bibelvers jeg fortsatt husker fra fengselet, er: «Jeg vil ikke etterlate dere som foreldreløse. Jeg vil komme til dere.»
Tenkte på all kjærligheten
Timothy fikk hjelp til å bearbeide hatet. Han tenkte på all kjærligheten han hadde opplevd.
– Jeg tekte på en kvinne som ga meg brød da vi var arrestert i Kina. Hun sa: «Du må overleve og fortelle historien til verden». Jeg tenkte på en kvinne som holdt hodet mitt over vannet da vi flyktet over Tumen-elva, hun risikerte livet for meg. Jeg tenkte på gangsteren i fengselet i Shanghai. Jeg ble i stand til å si: «Gud, jeg tilgir dem som har gjort meg vondt.»
– Hvordan klarer du å tilgi dem som sendte deg i fengsel og drepte andre?
Timothy, som selv er blitt far til to barn, tenker seg om noen sekunder.
– Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det. Men jeg kan ikke se at det setter meg fri at jeg gjør det samme med dem som de gjorde mot meg. Jeg vil heller be dem vende seg til Gud og si til dem som gav dem ordrer, at de må vende om. Jeg er blitt i stand til å kjempe mot traumene, hatet og sinnet. Timothy legger til: – Vi kristne er heldige. Gud elsket oss så høyt at han sendte sin sønn. Jesus ble selv forfulgt, torturert og drept. Det eneste han hadde gjort, var å preke om kjærlighet. Det mektige ordet kjærlighet kom inn i hjertet mitt. Jeg så at vi skal ikke hate, sier Timothy Cho og avslutter:
– Vi skal protestere mot overgrep. Vi skal tale og handle på vegne av millioner i Nord-Korea, for deres menneskerettigheter og krav på frihet. Men vi skal gjøre det med kjærlighet.
Les artikler og mer om Nord-Korea på stefanus.no – lenke >
Pyongyang (2017) er hovedstaden i Nord-Korea. Bildet viser stedet der landets leder og forgjenger hylles på hovedplassen i byen. (Foto: Copyright med lisens Misjonsnytt.no)
Nord-Korea har 24,5 millioner innbyggere (2024), med Pyongyang som hovedstad. Kim Jong Un er statsleder. Offisielt er de en ateistisk stat, men med grupper av buddhister, konfusianister, enkelte kristne og andre små religiøse grupper. De aller fleste kristne tilhører forbudte husmenigheter som regimet prøver å fjerne. Mange kristne havner i fangeleirer, siden kristendommen oppfattes som noe farlig og i strid med dyrkelse av landets leder.
Søndag for de forfulgte - 9. november 2025
«Søndag for de forfulgte» er en viktig merkedag hvor menigheter over hele verden står sammen i bønn for den forfulgte kirke. Mennesker som blir forfulgt for sin tro, takker for vår forbønn og støtte. Dette gi dem håp, og de får kjenne at de ikke står alene. Årets markering skjer søndag 9. november.
Samme dag er det farsdag i Norge. La oss be og huske på alle fedre som er fengslet, forfulgt og flykter for sin kristne tro! Farsdagskort med mening >
I Kristiansand på lørdag 8. november, og søndag 9. november på Notodden, Florø og Norheimsund arrangeres fakkeltog for kristne som lider i Nord-Korea. Flere steder senere i november arrangeres tilsvarende fakkeltog, blant annet i Egersund 25. november og i Stjørdal 29. november. Arrangører er et samarbeid mellom Åpne Dører og Stefanusalliansen. Over hele verden lider både kristne og andre trosminoriteter under forfølgelse og diskriminering. Mer enn 380 millioner kristne lever i dag under forfølgelse og diskriminering. Flere steder i verden er kirker blitt drevet bort – eller drevet under jorden på grunn av forfølgelse.
