Kong Harald V døde på morgenen fredag 28. august. Portrettfotoet er tatt 9. juni 2026 ved Savjord stavkirke i Nordland. (Foto: Ola Vatn / Det kongelige hoff)
Rausere konge må man lete lenge for å finne. I mer enn 35 år har Harald R vært en ruvende søyle i vårt land, for alt folk, for alle slags folk, for folk i ytterkantene, for nye folk i Norge, for folk i andre land, for folk i alle aldre.
Møtene med folk på så mange steder landet rundt satte spor, både i ham og Dronning Sonja. Samtidig fikk vi kjære minner, både små og store som veivet med flagget, overrakte blomster – og som delte sine historier til vår lyttende konge.
Replikken satt løst, etterfulgt av en rungende latter. Det åpnet rommet for trygghet og nærvær. Håndhilsninga kunne like gjerne bli en bamseklem. Trofast på kongetribunen så han våre beste kvinner og menn sette nye rekorder. I utlandet åpnet han dørene for næringsliv og Norges omdømme. Rettferdig var han, på vegne av oss andre – for urfolk, for de glemte, for de som hadde det tungt. Da sa han fra, så det endret liv. Rikets bestefar hadde en spesiell omtanke for alle barn og unge. De ropte «Hurra!» tilbake til ham, da han stod med flosshatt på balkongen.
«Det kjentes som noe dyrebart, noe som vi må passe godt på.»
I sin tale på nyttårsaften delte han glimt fra reiser og hendelser. Satte avtrykk i våre hjerter og tanker. Som da han i 2025 innledet talen med noe viktig fra kongeparets besøk i Aremark. På vei hjem hadde de merket seg «noe som varmet langt inni oss». Dette var «noe» han kjente igjen fra mange andre besøk blant folk. Slik beskrev han det selv:
«Det var gleden over å være sammen med mennesker som får til noe bra i fellesskap og som tar vare på hverandre. Derfor reiste vi oppløftet hjemover etter en god dag. Og kanskje traff det oss litt ekstra godt i hjertet fordi det var så annerledes enn mye av det som ellers preger vår verden for tiden. Det kjentes som noe dyrebart, noe som vi må passe godt på. Denne positive kraften har Dronningen og jeg vært så heldige å få oppleve på våre mange reiser over hele landet gjennom de 57 årene vi har vært gift. Det er ren vitamininnsprøytning». Den 58. bryllupsdagen nådde han ikke, men sovnet stille inn en dag unna.
På et blått ark midt i blomsterhavet på Slottsplassen, leste jeg ett av mange avskjedsord, skrevet av ei barnehånd; «Hvil i fred Kong Harald». Ja, med Guds hjelp har Harald Rex fullført sin kongsgjerning for Norge. Hans liv er påminnelser om skattede verdier.
I takknemlighet lyser vi Guds fred over Kongens kjære minne.
Vår Herre og Gud, gi trøst og vær nær hele kongefamilien – og alle som stod ham nær. Gud signe alle folk i hele vår nasjon.
Av Trond Filberg, redaktør Misjonsbladet. Publisert 31.08.2026 - www.misjonsnytt.no
«Hvil i fred Kong Harald» skrevet av ei barnehånd på ett av mange hilsninger i blomsterhavet på Slottsplassen. (Foto: Trond Filberg, lørdag 29.08.2026)
