– Behovet for å høre at det går bra, er nok større nå enn for tjue år siden, mener pastor Torbjørg Oline Nyli. Her er hun sammen med sin kollega, Gina Skretting Furre (t.v.), som er medarbeider i Ytre Randesund misjonskirke. (Foto: Trond Filberg)
Av Trond Filberg, redaktør i misjonsnytt.no. Publisert 05.10.2026
– Jeg blir alltid utrolig velsignet av å høre unges troshistorier, ikke minst kallshistoriene, som så ofte starter allerede på barneskole eller ungdomsskole. Gud er tidlig ute med å kalle på mennesker, sier Torbjørg Oline Nyli.
Troshistoriene som deles mellom generasjonene, tenker hun er som varder som kan merke veien for dem som kommer etter.
– Vi må ikke se smått på barne- og tweensarbeid. Så mye skjer før de entrer ungdomstiden. Flere voksne og særlig flere menn, inn i barne- og tweensarbeid, det heier jeg på! Samtidig skulle vi lyttet mye til de som har levd lengre enn oss. Hvem har Gud vært for deg, er godt spørsmål å stille hverandre, sier Torbjørg Oline. Hun er født i Tanzania, har master i praktisk teologi fra Ansgar høyskole og er utdannet sjelesørger fra Diakonova. De senere årene har hun vært hovedpastor i Ytre Randesund misjonskirke som ble plantet som ny menighet i 2013.
På Liv & Vekst sommerfestival i 2015 signerte Torbjørg Oline Nyli boka «Etterlyst: Åndelige foreldre», da den akkurat hadde kommet ut. (Foto: Trond Filberg)
De yngre ønsker kontakt med eldre
Torbjørg Oline har skrevet to bøker som de siste årene har satt fart i samtalene om betydningen av fellesskap mellom generasjonene. I 2015 kom boka «Etterlysning: Åndelige foreldre» og i 2019 ble boka «Generasjon savnet» utgitt. Temaene fra bøkene har hun delt i menigheter og konferanser.
– Jeg får tilbakemeldinger om at bøkene mine har satt ord på et nytt kall i en ny livsfase. Nå begynner mine to bøker å bli noen år, men tematikken er glødende aktuell, sier hun.
– Har noe forandret seg de siste ti årene, slik du ser bildet i dag, sammenliknet da du skrev bøkene?
– Det er åpenbart et ønske om relasjon til voksne blant de unge, og vi har sett flere eksempler på voksne som stiller opp og er til stede på ungdomsleirer, i ungdomsarbeid, i studentarbeid eller på andre arenaer der de unge møtes.
Kanskje kommer dette behovet for trygge voksne i takt med en større fremtidspessimisme? Mange unge frykter fremtiden med tanke på klima, krig og ressursfordeling. Behovet for å høre at det går bra, at det går over, er nok større nå enn for 20-25 år siden. Kanskje er tiden for mer forkynnelse om en ny himmel og en ny jord, fokus på forvaltning og et enklere liv – med et «utoverfokus», nettopp det både vi voksne og de unge trenger mer av, undrer hun.
Relasjonsbygging tar tid!
– Noen voksne melder meg for å si hvor vanskelig de synes selve påkoblingene og relasjonsbyggingen til unge mennesker er. Det er ikke bare enkelt, og det kan ta tid. Mange voksne opplever det som de unge ikke er interessert i dem.
– Akkurat det synes jeg er litt fortvilet. En av årsakene kan være at de unge er for unge. Tenåringer er flokkdyr og mest opptatt av sine jevnaldrende. De er fortsatt ganske påkoblet foreldre eller ledere som er nær dem i alder. Ingen regel uten unntak. Relasjonsbygging med tenåringer tar mye mer tid enn du tror, forklarer hun.
Men når de kommer i 20-årene og er i fasen for å etablere seg i arbeidsliv og med familie, kan behovet være mer prekært og samtalene komme lettere.
Les om Anne Wenche som oppsøkte et fellesskap med småbarnsfamilier - lenke >
Folk uansett alder lengter etter mer personlig kontakt
– Jeg synes hele «all in»-debatten har vært spennende å følge fordi den setter ord på utfordringene om unge mennesker som på egen hånd må skape en helhjertet etterfølgelse, uten hjelp fra «erfarne fjellfolk». Det er mye mer risikabelt å observere en ungdomsbevegelse der voksne ikke er koblet på - ikke som brems, men som støtte og kalibrering.
Torbjørg Oline mener å se at pendelen begynner å svinge fra en begeistring og tillit til digitale fremskritt, til en skepsis til sosiale medier og kunstig intelligens. En tilbakekomst for det nære, personlige, ansikt til ansikt er etterlengtet.
– Jeg tror Gud vil oss noe sammen. Vi trenger å skape flere møteplasser mellom generasjonene, hvor ikke den ene skal vises frem eller underholde den andre. Vi trenger de gode bibelsamtalene. Troshistoriene. Latteren.
Torbjørg Oline har delt sine erfaringer og tanker om generasjonene i møter og arrangementer. Bildet er fra et av seminarene på Gi Jesus Videre i 2019. (Foto: Trond Filberg, Misjonsbladet)
Trenger hverandre for å mestre
Min erfaring er at mange unge ledere er utrolig selvstendige, men kan behøve å spørre mer om hjelp og innspill. Mange har utrolig høye forventninger til seg selv og opplever at det å ta livet sitt i eie, skal se bra ut og innebære mye mestring.
«Vi oppfatter altså verden omkring oss ulikt. Vi tilber ulikt. Vi mottar kunnskap ulikt. Samtidig kan vi stå i fare for å si at vår måte å være med Gud på, er den eneste rette, og at alle må lovsynge, lese mye alene i Bibelen, alle må i cellegruppa, eller alle må ut i skogen og tilbe der. Vi må gi rom for ulikheter og respektere at vi er forskjellige.» (Sitat fra boka «Generasjon savnet», side 125)
Det kan være fint å opplyse dem om at også 45-åringer ikke alltid har peiling på hva de gjør eller kjenner på usikkerhet og at man gjør feil, sier hun som selv er i denne alderen, er gift og har tre barn under tenåringsalder.
– Vi har en felles utfordring i å hvile og prioritere påfyll. Mange er slitne fordi det aldri er helt stille rundt eller i dem. Å jobbe i menighet kan være krevende, men det er mange goder ved denne fleksible pastorjobben som jeg forsøker å fremheve. Ikke minst er det en jobb som fordrer åndelig modning for å stå i, og så er det en prosess som må få tid og plass, understreker hun.
Kallet i vokne sine livsfaser
– Vi trenger ikke alle å høre det samme, sier hun og refererer til den kanadiske teologen Ronald Rolheiser. Han beskriver disippellivet i tre faser: «Først lærer jeg å eie livet mitt. Så lærer jeg å gi livet mitt. Til slutt lærer jeg å gi slipp på livet mitt.»
En ung voksen skal ta livet sitt i eie, finne sine talenter og bruke dem. De skal skape, erfare, elske og lære av sine egne feil. Jesu ord om disippelskap «Følg meg» appellerer til mange unge i startgropen av livet; de blir invitert med på eventyr!
Når man har bikket 40 år er man mange erfaringer rikere, både av de gode og de skuffende. Følelseslivet er annerledes, man har sine stridssår og med dem en dose skepsis. Faren er å bli kynisk og himle med øynene av de unges idealisme, mens spørsmålet vårt egentlig må være; hvordan ser «Følg meg»-utfordringen ut nå?
Peter fikk jo høre det av Jesus; når du er ung går du dit du vil og gjør som du vil – men når du blir eldre skal noen andre binde beltet om livet ditt og føre deg dit du ikke vil.
– Noen av oss er der vi ikke ville være. Det var ikke sånn det skulle bli. Men også i denne livsfasen har Jesus kalt oss til å følge Ham. Å gi livet sitt i en livsfase man kan kjenne seg ganske tom og utbrukt, er en dyp åndelig hemmelighet, tror Torbjørg Oline.
Fortsette å gi livet til andre
– Når du ikke må være på barneopplegget, men du velger å investere i barns tro. Når du føler deg for gammel for Stagedive, men du vil være med og be for unge mennesker som mange går med for tung ryggsekk. Når du kan lage middag for to, men velger å invitere småbarnsfamilien på kjærkommen ferdiglaget middag. Du fortsetter å gi livet ditt til andre, og ikke fordi de krever det, men fordi du vil, sier hun og liker godt Rolheiser når han snakker om å fullføre løpet godt, bevare troen og aldri gi slipp på Jesu nåde i livets siste fase. Det er også stemmer som unge, ja, vi alle har mye å lære av – om vi lytter.
«Det er like trist at 50-åringen forlater Jesus som at 16-åpringen gjør det. Samtidig spør jeg meg hva som gjør at mennesker som har levd hele livet med Jesus og vært aktive i menigheten hele sitt liv, velger bort det livsnødvendige fellesskapet.» (Sitat fra boka «Generasjon savnet», side 86)
Bøkene til Torbjørg Oline Nyli tar opp aktuelle temaer om behov og betydning for fellesskap mellom voksne i forskjellige livsfaser. (Foto: Trond Filberg)
TRO I FELLESSKAP - EN TEMASERIE I MISJONSNYTT.NO
Hva betyr vi for hverandre når vi med ulike aldre er sammen? Flere artikler i denne serien kommer fram til konferansen «Gi Jesus Videre» i oktober, som har hovedtemaet «Tro i overlapp». Misjonsnytt.no skal være til stede og vil også publisere artikler fra konferansen. «Tro Sende Plante» - en felles strategi for å dele troen på Jesus med flere!
