«Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» (Joh. 1,5)
Av Monica Ellingsen, pastor i Lista misjonskirke. Publisert 21.12.2025 og i Misjonsbladet 3-25.
Desember har kommet, og mørket har senket seg over landet. Vi tenner lys i vinduer og på bord, og kjenner på forventningen som følger med adventstiden. Julen nærmer seg – høytiden for lys, glede og fellesskap.
Vi vet også at julen forsterker alt. I julen ganges alt med tusen – både det fine og det vonde. Gleden over familie og fellesskap blir dypere, men savnet etter noen som er borte blir også sterkere. Latteren rundt bordet kan være høy, men stillheten i et tomt rom blir enda tyngre. Forventningene til hvordan julen «bør» være, kan gjøre vondt for den som kjenner på ensomhet, utenforskap, sykdom, økonomisk bekymring eller brutte relasjoner.
Julens budskap er heldigvis ikke forbeholdt dem som har alt på stell. Det handler om Gud som valgte å komme til oss midt i mørket. Han ble ikke født i et slott, men i en stall. Ikke omgitt av rikdom, men av mennesker som var på vandring. Gud ble menneske for å vise at lyset alltid finner veien – også dit hvor det er mørkt.
Jesus sier i Matteus 25,35-40: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg. Da skal de rettferdige svare: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»
Julen kaller oss til å leve ut denne kjærligheten. Til å se dem som kanskje ikke blir sett, til å åpne døren, dele det vi har, og la Guds varme nå ut gjennom våre handlinger. Det er diakoni i praksis – troen som blir konkret, kjærligheten som får hender og føtter. Når mørket er tett, kan ett eneste lys gjøre en stor forskjell. Slik kan også små handlinger bety mer enn vi aner. Et smil til en fremmed, et «hei» til naboen som går alene, en telefon til den du vet sitter mye for seg selv. Det krever lite – men kan ha stor betydning.
Julen minner oss om at Gud er nær, midt i det vonde og det vakre.
La oss derfor være lysbærere denne desember. For når vi deler, ser, bryr oss, da skinner Jesu lys gjennom oss, og mørket må vike. Lyset stopper ikke ved oss, det flytter inn i oss.
«Men alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh. 1,12).
I dette ligger selve julens mysterium: at Gud ikke bare kom nær, men vil bo i oss. Når vi tar imot Jesus, blir vi barn av lyset, bærere av håp, fred og kjærlighet i en verden som trenger det. Måtte vi derfor gå inn i julen med åpne hjerter, og la det lyset vi har fått, få skinne videre til dem vi møter.
Velsignet julehøytid!
Støtt årets julekampanje til hjelp for helsearbeidet i Colombia >
