Lørdag og søndag forrige helg feiret Frimisjonen i Tromsø sitt 170 års jubileum. (Foto: Frimisjonen)
Av Eirin Bjørnstad. Publisert 12.06.2026.
I mai 1856 meldte flere seg ut av statskirken i Tromsø. Det var ikke gjort med et tastetrykk – og det var neppe gjort med lett hjerte.
I Justisdepartementets arkiv er menighetens grunnleggelse registrert til 26. august 1856. Det er den formelle datoen. Samtidig lever det i Tromsø en muntlig tradisjon om at menighetslivet i praksis var i gang før registreringen var på plass. Avstanden mellom nord og sør var lang – både geografisk og administrativt – og det tok tid å få ting stadfestet. Prosess og papir falt ikke nødvendigvis sammen.
Men én ting er sikkert: det vokste frem et fellesskap av mennesker som ønsket å stå fritt – og som var villige til å betale prisen for det.
Søndagsskolen i Frimisjonen på slutten av 1800-tallet. (Foto: Historisk arkiv)
Kvinnene var aktive i tjeneste
Fra fortellingene om 1856 vet vi at bruddet kunne oppleves dramatisk. Det heter at en prest, etter å ha strøket en dissenter ut av kirkeboka det året, skal ha sagt: «Se så, nå er du strøket fra Livets bok.» Om ordene falt akkurat slik, kan vi ikke vite med sikkerhet. Men fortellingen sier noe om alvoret i tiden. Å bryte med statskirken var ikke bare en formalitet – det var et åndelig, sosialt og personlig brudd.
Likevel vokste menigheten. Og den vokste på en måte som fremdeles vekker interesse.
Allerede i de tidlige tiårene ser vi at kvinner hadde en tydelig og aktiv rolle i menigheten. Kvinner satt i styrer, var ledere og talte fra talerstolen. Dette skjedde lenge før den organiserte politiske kvinnebevegelsen fikk fotfeste i Norge. Samtidig tok kvinnene selv avstand fra begrepet «kvinnefrigjøring». Det er et interessant paradoks: De levde friere enn samtiden på mange områder – uten å definere seg som del av noen frigjøringsbevegelse.
Menighetslivet var også organisatorisk sterkt. I årene 1883–84 fortelles det at søndagsskolen samlet hele 291 barn én sesong – fordelt på 30 klasser, med 16 kvinnelige og 14 mannlige lærere. Tallene vitner om et engasjement som strakte seg langt ut over en liten indre krets. Dette var en bevegelse som satte spor i byen.
Menighetshuset til Frimisjonen i Tromsø i Bispegata 5, ble reist allerede i 1856. (Foto: Historisk arkiv)
Trolig det første frikirkebygget i Norge
Gudshuset som ble reist høsten 1856, omtales i senere kilder som det første frikirkelige gudshus i Norge. Også her må vi forholde oss til den dokumentasjonen som finnes – men uansett viser det at frimenigheten i Tromsø tidlig tok form som en synlig og selvstendig aktør i norsk kirkeliv.
170 år senere er mye forandret. Men noe er det samme: ønsket om å stå fritt, ta ansvar og skape rom for tro, fellesskap og tjeneste. Historien om Frimisjonen Tromsø er ikke bare en fortelling om hvem som var først. Den er en fortelling om mot, utholdenhet – og om et nordnorsk fellesskap som aldri helt har latt seg knekke.
Jubileumsfest i Tromsø
Jubeliumshelgen 5.-7. juni startet allerede fredag med grillfest og feiringer for B-tweens og Connect. Lørdagen var det hagefest, byvandring og flere seminarer. Søndag var det jubileumsgudstjeneste. Blnat de som bidro var historiker Rolf Inge Larsen, arkivleder i Misjonskirken Norge og tidligere pastor i Frimisjonen, Astri Seljåsen Torp, pastor og misjonskonsulent Jens Kåre Lindal og generalsekretær Siri Iversen. [TF]
Opptak av talere fra jubileumshelgen i Frimisjonen - lenke >
Kirkebygget til Frimisjonen i Tromsø i nyere tid. (Foto: Trond Filberg)
