– Jeg var nok ikke så opptatt av hva jeg kunne bidra med til å begynne med. Da var det nok å være til stede, sier Anne Wenche Hellem. (Foto: Privat)
Av Trond Filberg, redaktør misjonsnytt.no. Publisert 30.09.2026
Som godt voksen i en tøff livssituasjon fant Anne Wenche Hellem fellesskap med unge familier i Sandnes.
– Når noen starter en ny kirke tror jeg det er naturlig at de første som kommer med er noen som likner på dem selv, ofte i den samme alder og livssituasjon. I Sandnes ønsket vi ikke å forbli der. Vi ønsket et fellesskap med alle generasjoner, fordi vi tror det er en kraft i det, forteller Markus Kvavik, prosjektleder for Sandnes misjonskirke.
For tre år siden ble fellesskapet et nasjonalt planteprosjekt i Misjonskirken Norge. De er enda ikke etablert seg som en selvstendig menighet. Men de har vokst fra å være ei voksende hjemmegruppe, til fellesskap på en pizzarestaurant – og i dag er de så mange at de leier kirkelokalene til Sandnes baptistkirke der de har sine samlinger.
Velsignelsen kan gå begge veier
Med mange småbarnsfamilier i det nystartede fellesskapet, vokste det fram en bønn om også å nå ut til godt voksne mennesker. Både for å kunne invitere med nye mennesker i den alderen til fellesskapet, men også for styrken og glede ved å være sammen.
– Jeg har selv hatt stor glede av å gå sammen med mennesker som er eldre enn meg, med mer livserfaring og visdom. Helt siden jeg leste Torbjørg Olines bok, «Etterlysning: Åndelige foreldre», har det vært viktig for meg å kunne vandre sammen med noen som snakker sant om Gud og livet, og som kan speile meg i ulike faser og valg, sier Markus.
– Det er også sett ut fra et praktisk perspektiv deilig å få inn i fellesskapet noen eldre som ikke selv trenger å løpe etter små barn hele tiden, og som kanskje har et ledig fang av og til, smiler han og tror at mange godt voksne har stor glede av å slippe yngre litt innpå seg. Velsignelsen kan gå begge veier, erfarer Markus.
– Vi ba om at Gud skulle sende noen som ikke var småbarnsforeldre, sier Markus Kvavik i planteprosjektet i Sandnes. (Foto: Ingeborg Thue Hansen/Sandnesposten)
Småbarnsforeldrene ble så takknemlige
Så begynte småbarnsfamiliene å be om at noen godt voksne skulle bli en del av deres felleskap. Noen som kunne vandre sammen med yngre og mindre erfarne kristne.
– Vi ba om at Gud skulle sende noen som ikke var småbarnsforeldre. Tror begrepet «Åndelige foreldre» ble nevnt, forteller Markus til Misjonsbladet. Han er usikker hvor lenge denne bønnen holdt på, men våren 2024 dukket et voksent par opp for første gang, Kristin og Johan Bodsberg. Året etter ble de mer delaktig hos oss.
– Etter at Kristin og Johan hadde vært med på den første fellesskapshelga, var det småbarnsforeldre som tørket tårer. Flere kjente seg rørt over hvem de er og måten de hadde kommet inn i gjengen på.
Kaffepraten med Anne Wenche
I sommer på Liv & Vekst ble det en god samtale en av kveldene i Hagekroa. Markus hadde invitert Anne Wenche Hellem med for å snakke om det nye fellesskapet i Sandnes. Anne Wenche har tidligere vært styreleder i Misjonskirken Norge og hadde et stort engasjement i Fredheim Arena, IMF. Etter noe tid begynte hun å jobbe i den menigheten og hadde ansvar for bønnearbeidet i menigheten.
– Etter at min mann, Rune, og jeg flyttet til Sandnes, kjente vi at vi trengte et menighetsfellesskap i nærheten av der vi bodde, forteller Anne Wenche da de ble med i Fredheim Arena.
Sommeren for to år siden døde hennes mann, og hun ble pensjonist samme uke.
– Jeg var ganske knust og trengte å finne ut av hvordan jeg skulle skape meg et liv alene. Jeg har dype røtter i Misjonskirken og fulgte godt med i Misjonsbladet. Derfor ble det naturlig å koble meg på Sandnes misjonskirke, forteller Anne Wenche.
– I tiden da jeg var styreleder i Misjonskirken Norge, hadde visjonen «Vekst 2020» blitt en del av mitt hjerte, også om satsningen på menighetsplanting. Jeg ringte Markus etter å ha lest i Misjonsbladet om plantingen Sandnes misjonskirke. Vi to hadde en lang og god kaffeprat. Kontakten og kjemien var på plass, forteller hun. Dermed begynte hun å delta i samlingene deres.
– Det er jo artig at familiene opplever det som et bønnesvar at jeg kom med. Det er jo veldig flott. For meg var det å komme til det nye fellesskapet en del av veien til å finne en vei videre, finne mening i min tilværelse.
– De første gangene jeg kom, kjente jeg bare Markus. Jeg var i dyp sorg og livssmerte, så det ble en forsiktig tilkobling. Jeg husker ikke så mye av det, ble i alle fall ikke skremt og fortsatte. Etter hvert forstod jeg at Kristin og Johan også var en del av fellesskapet, og det var veldig kjekt. Kristin og jeg er fra Gjerpen, begge to, så vi kjente hverandre og hverandres familier fra før.
Anne Wenche ble tatt godt imot av alle, og hun synes det er fint å se tilbake på hvordan relasjoner har vokst fram parallelt med at hennes eget liv også har kommet mer på plass. Nå koser hun seg sammen med unge familier.
Småbarnsfamiliene i menighetsplantingen Sandnes misjonskirke trengte flere godt voksne, så de ba til Gud. (Foto: Misjonsbladet)
Jesus holder og bærer
– Jeg opplever meg sett og verdsatt, og det betyr mye. Jeg var nok ikke så opptatt av hva jeg kunne bidra med til å begynne med. Da var det nok å være til stede.
Markus og Anne Wenche treffes med jevne mellomrom til en kopp kaffe eller lunsj, og det er gjensidig berikende.
– At livet har gitt meg noen slag, og jeg fremdeles står oppreist kan kanskje være med å gi håp og mot. Troen – eller Jesus – holder og bærer. Det er jeg et bevis på.
I dag er Anne Wenche med å lede gudstjenester, være forbeder og tale. Hun opplever det godt å kunne få bruke noen av de nådegavene hun selv har.
Troen på at alle aldre tilhører hverandre
– Jeg tror at min generasjon, 60 år og eldre, kan bidra med ro og trygghet. Vi har et langt levd liv med opp og nedturer, og vi har gjort mange erfaringer som vi kan gi videre. Så er det viktig at vi lever med Jesus i hverdagen slik at troen vår er levende og varm.
– Det er også viktig at vi får bearbeidet det som har vært smertefullt og vanskelig i livet slik at vi ikke bærer på bitterhet, hat og kynisme. Det aller viktigste vi kan gjøre er bare å være der, tilgjengelig og lyttende. Og dele tro og liv når det er tid for det. Barna trenger å møte varme, trygge voksne og eldre mennesker, som ser, smiler, lytter og lærer navn.
– Så vil jeg si at vi gamle trenger å være sammen med de som er yngre slik at vi holdes myke, lærer å forstå tida vi lever i litt bedre og får utvidet perspektivene og horisonten, deler hun og holder fram troen på at vi i alle aldre er skapt for fellesskap. Det er mye sunnhet i det for både barn, unge og voksne.
TRO I FELLESSKAP - EN TEMASERIE I MISJONSNYTT.NO
Hva betyr vi for hverandre når vi med ulike aldre er sammen? Flere artikler i denne serien kommer fram til konferansen «Gi Jesus Videre» i oktober, som har hovedtemaet «Tro i overlapp». Misjonsnytt.no skal være til stede og vil også publisere artikler fra konferansen. «Tro Sende Plante» - en felles strategi for å dele troen på Jesus med flere!
