– Vi viser fram tallene, men det handler om historier til mennesker, sier Sendt-leder Jarleif Gaustad (t.v.). Her er han sammen med Sarah Jackson, Christian Algrøy Løkhammer og Chelsea Rose Ree. (Foto: Trond Filberg)
Av Trond Filberg, redaktør Misjonsnytt.no. Publisert 30.04.2026.
– Det opplevdes sterkt å stå sammen på en slik måte på tvers av menigheter og sammenhenger. Ikke minst at så mange unge var med, sier Jarleif Gaustad til misjonsnytt.no. Han er leder for Sendt Norge og presenterte hovedfunnene i den ferske rapporten om menighetsplanting i Norge på Sendt-konferansen i april.
Deltagelsen på konferansen i Filadelfiakirken i Oslo, var sterkt preget av mange unge, blant annet fra flere bibelskoler. Hele 75 prosent av totalt 789 som deltok, var 35 år og yngre. Jarleif gleder seg over at konferansen doblet deltagerantallet sammenlignet med forrige konferanse.
Utfordrer oss på vår tenkning
– Vi viser fram tallene, men det handler om historier til mennesker, understreket Sendt-lederen da han presenterte 2026-rapporten om menighetsplanting. Tidligere rapporter i 2021 og 2016 gir interessante perspektiver på utviklingen det siste dekade, og i over 30 år har Sendt-nettverket samlet slik kunnskap. I år kunne man fastslå at over 300 plantinger var initiert i perioden 2015 til 2025. Det inkluderer både plantinger som er i Sendt-nettverket, men også i to andre grupper: migrantmenigheter – og katolske og ortodokse menigheter.
Jarleif ble selv overrasket over hvor stor andel av menigheter plantet, særlig de siste fem årene, som er migrantmenigheter.
Veksten av nye menigheter i Norge er sterkest blant migranter og i de ortodokse og katolske kirkene. De utgjør til sammen 48 prosent av alle nye menigheter som er startet de siste fem årene.
– Hele 32 prosent er migrantmenigheter! Det gjør innrykk og utfordrer oss på hvordan vi tenker om planting i Norge. Det er samtidig positivt å se at vi i plantinger ser tegn til at vi nærmer oss et gjennomsnitt av medlemmer med annet morsmål sammenlignet med innbyggerne i landet, sier Jarleif til misjonsnytt.no.
Hva skjer i startfasen?
Ved presentasjon av rapport-funnene på konferansen, la Jarleif fram tall om hvordan nye menigheter ser på seg selv i startfasen. Noen definerer at de er etablert når de har sin første offisielle gudstjeneste, mens andre definerer dette når de er etablert som selvstendige menigheter.
Han mente at å bygge relasjoner er viktigst, både i starten, men også når plantingen er mer etablert. Går man for raskt over i en fase med lokaler og gudstjenester, bruker man gjerne mer tid på å organisere dette framfor å bygge relasjoner til nye mennesker.
– Hvor mye du møter kirkefremmede er mer viktig, enn å telle hvor mange du samler til en gudstjeneste. Gjør plantearbeidet misjonalt, rådet Jarleif.
Sarah Jackson fra England leder et arbeid som satser stort på å etablere mange "nabomenigheter". (Foto: Ivar Glenna)
Satser stort på nabomenigheter
På konferansen var Sarah Jackson fra England invitert for å dele erfaringer og inspirere deltagerne. Hun talte på kveldsmøtet lørdag og i et intervjuet tidligere på dagen fortalte hun om hvordan de i deres menighet sender fra seg grupper med medarbeidere til nye plantinger. Mange av de nye som kommer inn i fellesskapene deres, har veldig tøffe bakgrunner, ofte fra rusmiljøer eller med kriminelle rulleblad. Når de opplever Guds kjærlighet og tar imot Jesus som sin frelser, forandrer livet seg.
– Vi tar dem inn i fellesskapet og underviser dem fra Bibelen. De er i brann for Jesus og er ofte våre beste evangelister, sa Sarah. Hun utfordret dessuten generasjonen over 60 år til å høre hva Gud kaller dem til å gjøre i den sesongen av deres liv, ikke bare trekke seg tilbake i egne hobbyer.
– Mange pensjonister i vår tid har god helse til de er 80 år. I stedet for at de skal spille golf kan vi forløse dem til tjenester i menigheten, sa hun engasjert i intervjuet der hun også delte sin personlige frelseshistorie.
Sarah leder organisasjonen «Revitalise Trust» som støtter menighetsplanting i hele England. Sammen med sin mann har de også etablert en nasjonal kampanje som heter «Love Your Neighbour». De har som mål innen år 2030 at over halvparten av kirkene i deres nettverk vil være «nabomenigheter», ikke minst i lavinntektsområder i byene. Dette har blitt en hovedprioritering for deres arbeid.
Flest nye menigheter blant migrantene
Sendt-rapporten 2026 viser at de aller viktigste grunnene til at man lykkes i å etablere en menighet ut fra plantearbeidet, var kjernegruppas utrusting. Deretter kom troen på at evangeliet er gode nyheter for lokalmiljøet og så betydningen av oppfølgingen fra kirkesamfunnet man tilhørte. Langt mindre viktig var åpenhet i lokalmiljøet for at det ble startet en ny menighet.
Lenke til Sendt-rapportene og ressursene >
Fylkesvis fordeling av hvor det ble plantet menigheter årene 2021-2025 var flest i Oslo og Rogaland. Dernest Akershus og Vestland. På femte plass kom Agder.
Sendt-undersøkelsene og erfaringer de siste tjue årene, viser at nye menigheter lettere når nye mennesker. Rapporten for 2026 sier at en tredjedel som blir med i en planting er nye troende eller de har ikke deltatt i en kirke det siste året.
«Vi planter nye fellesskap først og fremst fordi Jesus kalte oss til å gå ut i hele verden og dele evangeliet, døpe og lære. En menighet er det beste redskapet for at det skjer. Nettopp fordi vi gjøre det sammen − som Jesu kropp.» (Sendt Norge)
Rapporten viser også en oversikt på Sendt-nettverkets plantinger i perioden 2021-2025. Misjonskirken Norge etablerte da to menigheter, Hellemyr misjonskirke og Varhaug misjonskirke. I tillegg var det registrert sju fellesskap i plantefasen, Fornebu, Grünerløkka, Sandnes, Holmestrand, Harstad og et par steder som fortsatt er usikre.
Til sammenligning hadde Pinsebevegelsen etablert sju menigheter og ni i plantefasen, mens Baptistkirken Norge etablerte tre menigheter og to i plantefasen. Samtidig ble det etablerte 47 uavhengige migrantmenigheter og 22 menigheter i Den ortodokse kirke i Norge.
Viktig at unge blir utfordret
– Det viktigste for meg disse konferansedagene var å se at vi er mange fra ulike kirkesamfunn som planter menigheter - og at selv om vi er forskjellige så har vi samme målet om å nå nye mennesker med evangeliet, sier Anne Hansli. Hun synes også det var bra at det blir fokusert på unge og hvordan vi på en god måte både kan oppmuntre, utfordre og følge opp unge til å bli en del av en menighetsplanting.
Anne (bildet) er styremedlem i Sendt Norge og til daglig rådgiver for menighetsplanting i Misjonskirken Norge. Det som overrasket henne i den ferske rapporten var at de fleste plantingene i dag skjer ut fra et selvstendig initiativ. Det vil si at det starter nye fellesskap uten at det er en modermenighet som står bak dem.
– Dette er noe vi kjenner igjen i Misjonskirken Norge, samtidig som vi sentralt tar initiativ blant annet gjennom satsingen «Fem byer». Dette utfordrer oss til å få flere menigheter som kan reprodusere seg selv, sier Anne.
Hun registrerer at andre kirkesamfunn i større grad planter ut fra etablerte menigheter, men at vi har sett lite eller ingen ting av dette i vår egen sammenheng de siste ti årene.
Anne mener også at vi bør vurdere nærmere sammenhengen mellom hvor mange vi får med i et nytt fellesskap og hvor raskt vi starter med offisielle gudstjenester. Sendt-undersøkelsen viste at 52 prosent av respondentene svarte at de startet med offentlige gudstjenester i løpet av det første året og bare ti prosent brukte mer enn tre år på denne prosessen.
Misjonskirken Norge har i mange år vært ett av de kirkesamfunnene som har hatt stort fokus på menighetsplanting og har også i perioder vært de som plantet flest menigheter.
– I dag ser vi heldigvis at flere av sammenhengene i Sendt også har menighetsplanting høyt på agendaen og planter menigheter, sier Anne som syns dette er skikkelig inspirerende. Det gjør også at vi kan lære mer av hverandre, og da vet vi også at enda flere mennesker får høre om Jesus.
Viktig å spise mat med nye i nærmiljøet
På lørdagen var det på ettermiddagen satt av tid til at det enkelte kirkesamfunn og organisasjoner samlet egne deltagere. Gruppa fra Misjonskirken Norge møttes i Bjølsen misjonskirke.
– Vi var en liten, fin gjeng som både spiste sammen og fikk høre fortellinger fra noen av de plantingene vi har. Generalsekretær Siri Iversen ga oss dessuten gode, inspirerende ord, forteller Anne. På denne interne samlingen var det personer som enten er med i en planting eller som drømmer om å se en planting i sitt nærmiljø. Her var det folk fra Sandnes, Grünerløkka, Fornebu, Holmestrand, Tromsø, Florø og Harstad.
Menighetsplantere og leder i Misjonskirken Norge hadde en egen samling i Bjølsen misjonskirke. Fra venstre: Markus Kvavik (Sandnes), Olai Govertsen (Fornebu), Amalie Voie (Holmestrand) og Martine Mjelstad Hjelleset (Grünerløkka). (Foto: Anne Hansli)
To av dem som var på Bjølsen-samlingen var Amanda og Isak Voie fra Holmestrand. De var med på Sendt-konferansen. Amanda er prosjektleder for et plantearbeid som så vidt har startet.
– Vi er ei gruppe som sammen drømmer om hvordan en planting kan se ut. Vi har ikke laget startteam enda, men er i fasen før man blir et planteprosjekt. I februar begynte vi med huskirke i hjemmene våre, forteller de. Samlingene i hjemmene starter med lunsj, før barna går i barnekirke med flanellograf mens de voksne samles rundt bibelsamtaler. De begynte med huskirke for å ha et fellesskap de kunne invitere nye folk til.
– Samlingene gjør vi så enkle som mulig for å ikke bruke mye ressurser på dette. Så har vi mer tid til å bygge relasjoner med andre som bor i Holmestrand. Samtidig jobber vi med hva som skal være vårt DNA som menighetsplante, sier Amanda og Isak.
På Sendt-konferansen la de merke til det Jarleif Gaustad sa i sin presentasjon der han vektla fokus på å bygge relasjoner i en menighetsplante.
– Istedenfor å spørre hverandre om hvor mange vi samler til gudstjeneste, bør vi heller spørre om hvor mange kirkefremmede vi har spist middag med den siste tiden.
Dessuten sitter vi igjen med to ting; det første er at vi har fått større tro på menighetsplanting som verktøy for å nå nye, og derfor større tro på vårt prosjekt. Det andre er at det var godt å se den større sammenhengen vi er en del av med blant annet Pinsebevegelsen, Frikirken og NLM, sier Amanda og Isak Voie til misjonsnytt.no.
Torsdag kveld i konferansen var det et historisk tilbakeblikk på hvordan DAWN Norge ble etablert, som forløperen til SENDT Norge. Unni og Olav Råmunddal som tilhører Misjonskirken Nesodden, var på scenen og delte hvordan de hadde vært med på å introdusere DAWN i vårt land. Blant seminarene på konferansen delte Roy Elling Foss og Jarle Råmunddal sine erfaringer med menighetsplanting i Kristiansand.
Menighetsplanting i Misjonskirken Norge
I strategiplanen «Tro Sende Plante» er det mål om å starte flere kristne fellesskap og diakonalt arbeid på nye steder. I Norge arbeider kirkesamfunnet med å etablere nye fellesskap i fem byer og plante ti nye menigheter innen år 2030.
LES FLERE ARTIKLER OM MENIGHETSPLANTING:
Hva skjer i Sandnes og på Grünerløkka?
Trenger flere kristne fellesskap, og hva skjer på Fornebu - lenke >
Gir mye av seg selv for noe nytt, sier Anne Hansli - lenke >
