Illustrasjonsfoto og tekst av Global uke, Norges Kristne Råd. Publisert 11.11.2025 på misjonsnytt.no
Hvert år blir Frelsesarmeens migrasjonssenter kontaktet av omtrent 250 utenlandske arbeidstakere som har opplevd lønnstyveri og andre former for arbeidslivskriminalitet. Migrasjonssenteret er et hjelpesenter for utenlandske borgere med begrensede helse og sosiale rettigheter, samlokalisert med Frelsesarmeens nærmiljøkirke på Majorstuen i Oslo.
– Akkurat nå bistår vi fire menn fra Moldova som bygget et hus fra bunnen av i Drammen. De fikk 10 000 kroner hver for fire måneders arbeid. Dette er et klart eksempel på lønnstyveri og er straffbart. Selv sier de at de ikke har penger til mat eller husleie og føler seg ydmyket etter å ha lagt ned så mange måneder med arbeid uten lønn, forteller Alexandra Czech-Havnerås. Hun er leder for Frelsesamreens Migrasjonssenter.
– De sier selv at de ikke har penger til mat eller husleie, inkassovarslene strømmer inn, og de sitter med en følelse av ydmykelse etter å ha lagt ned så mange måneder med arbeid uten lønn. Arbeidsgiveren betalte dem små forskudd og lovet at lønn skulle komme når byggeprosjektet ble avsluttet. Dette er noe vi hører ofte. Men det er svært få som bestemmer seg å forlate arbeidsplassen i påvente av lønn, de er redde at de da aldri får noe lønn for sitt arbeid, så de fortsetter. Men for hver dag uten lønn øker også følelsen av ydmykelse og desperasjon, sier hun.
De som fyller hullene
I utgangspunktet har de som jobber på Migrasjonssenteret lite ressurser og tid til å sette oss inn i komplekse saker om arbeidslivskriminalitet av en så grov karakter at det grenser til moderne slaveri og som krever juridisk bistand. Men mangler i hjelpesystemet og handlingslammelse hos myndighetene, gjør at vi i frivillige organisasjoner må ta dette ansvaret. Organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og Caritas spiller en avgjørende rolle i det lille som er på plass av hjelpeapparat for migrantarbeidere i Norge.
– På Migrasjonssenteret lytter, støtter og blir vi sinte på vegne av dem. Mange ganger blir vi oppgitte av omfanget vi ser og antallet som opplever slike situasjoner. Dette gjelder hovedsakelig byggebransjen, men også renhold, restaurant og landbruk. Vi veileder, vi oppmuntrer, men vi må også realitets-orientere. Vi fyller hullene som den norske staten etterlater seg hver eneste dag. Vi prøver å gjøre dette uten at vi selv blir tomme for energi og oppmuntrende ord. Dette er ikke en bærekraftig løsning for fremtiden for arbeidsinnvandrere i dette landet, heller ikke for et seriøst arbeidsliv i Norge, mener Alexandra.
Hun mener det største problemet er at helt tydelige lovbrudd ikke blir fulgt opp. Hverken politiet eller Arbeidstilsynet mener at de har ressurser til å følge dette opp. Fri rettshjelpsordning omfatter ikke slike saker og juridisk bistand er dyrt. To av tre arbeidsinnvandrere er ikke organisert.
Ansvarlige kirker?
– Hver enkelt av oss som er kunder må ta vare på de seriøse aktørene og ikke bidra til svart økonomi ved å bruke vår innkjøpsmakt på en fornuftig måte. Norske kirker bør sørge for at det ikke forekommer arbeidslivskriminalitet på deres eiendommer og i deres leverandørkjeder: Still krav til deres leverandører, bruk lokaler fra kjente aktører og være nøye med å sjekke dokumentasjon. Aktive kirkemiljøer bør oppfordres til å bruke sine nettverk, sin stemme og sin makt til å tale arbeidsinnvandrerenes sak og hjelpe oss med å legge press på myndighetene slik at de tar tak i dette, oppfordrer lederen ved Migrasjonssenteret.
Misjonskirken Norge følger opp Åpenhetsloven >
I Norge gjelder Åpenhetsloven som ble virksom fra 2022. Den pålegger større norske selskaper å kartlegge risiko for brudd på menneskerettigheter, sikre anstendige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden, og fortelle åpent om hva de gjør – minst én gang i året. Loven gir forbrukere rett til informasjon fra større bedrifter om varer og tjenester de tilbyr, og hvordan de arbeider for å håndtere negative påvirkninger på arbeidsforhold og menneskerettigheter. Alle som spør, har krav på svar innen tre uker.
Skal vi bare lukke øynene? Les om Åpenhetsloven >
GLOBAL UKE SKJER 9.-16. NOVEMBER 2025. HOVEDTEMA ER «BELYS SLAVERIET».
Les mer om Global uke - www.globaluke.no >
