Av generalsekretær Siri Iversen.
Publisert 29.04.2026 kl. 09.45. Publisert i Vårt Land 29.04.2026 kl. 09:13.
Hva skjer i Misjonskirken Norge?
I mai kan delegatene fra menighetene fatte et historisk vedtak ved generalforsamlingen i Misjonskirken Norge. Om Hovedstyrets forslag får nødvendig oppslutning vil vi for første gang i kirkesamfunnets historie vedta å ta inn i lovteksten at ekteskapet er mellom én kvinne og én mann. I tillegg er det forslag om å omformulere medlemskriteriene slik at etterfølgelsen av Jesus kommer tydeligere til uttrykk i beskrivelsen av medlemskap.
Hvilke krav setter vi til medlemskap?
Etter en omfattende prosess de to siste årene fremmer Hovedstyret nå flere forslag for å gjøre noen saker mer tydelige i våre menighetsprinsipper og medlemskriterier. Dette er på bakgrunn av regionale og nasjonale samlinger, der om lag 500 personer har deltatt. I tillegg har sentralt ansatte, råd, styreledere og pastorgrupper samtalt og gitt innspill.
I denne prosessen er det flere forhold som trer fram. Menighetene er preget av både kjærligheten til Guds ord og kjærlighet til alle mennesker. Det er samtidig forskjellige bekymringer. Noen er engstelige for at medlemskapsordninger kan svekke bibeltroskapen. Andre er engstelige for at strenge ordninger skyver bort mennesker som ønsker å følge Jesus.
Både i de sentrale vedtektene og i anbefalte vedtekter for menighetene fremmer Hovedstyret formuleringer for medlemskap som tar inn ordlyd om å følge Jesus. Da vil medlemskriteriene lyde: «Medlemskap i menigheten er åpent for mennesker som ved troen på den treenige Gud, har tatt imot frelsen i Kristus Jesus, som ønsker å følge Jesus og leve etter Guds ord, og ønsker å dele felleskap og ansvar sammen». Vi har tro på at noe godt skjer i Jesu nærhet.
Medlemskap håndteres alltid i den enkelte lokalmenighet. Misjonskirken Norge skiller seg fra flere andre trossamfunn ved at dåpen ikke er et krav, verken for å bli medlem eller å være medlem.
Hovedstyret foreslår dessuten å vedtaksføre et menighetsprinsipp om samliv, som allerede er praksis i kirkesamfunnet. Forslaget lyder: «Ekteskapet er Guds gode ordning for samliv, for én mann og én kvinne. Menigheten utfører vigsel og velsignelse i samsvar med denne forståelsen». Dette er ikke et medlemskrav, men setter retning for hvordan kirkesamfunnet forholder seg i samlivsspørsmål, slik vi forstår Bibelen.
Livsførsel og medlemskriterier
Medlemskriteriene fokuserer i første rekke på livsretning. Ut fra historiske og nåværende medlemskriterier har livsførsel også betydning når personer søker medlemskap. Vi vil ikke sette samlivsspørsmål i en særstilling når det gjelder livsførsel.
Livsførsel kan, slik Bibelen beskriver, handle om en rekke sider ved hvordan mennesker lever – og samtidig ved Guds nåde strekker seg etter å bli mer lik Jesus. Det pastorale skjønn kan derfor ikke reguleres i detalj. Med en slik måte å tenke om medlemskap, vil våre ordninger ligne Pinsebevegelsens og Baptistkirken Norges praksis. Ingen av dem har sentralt føringer for livsførsel og medlemskap i lokale menigheter.
Bibelen sier mye om kristen livsførsel. Dette gjelder alle troende. Ledere og pastorer har en særlig forbildefunksjon, og vi vil fortsatt forvente at de i større grad lever og leder i tråd med Bibelens veiledning. Det handler både om tillit og sanne liv.
Menighetenes selvstendighet
Våre lover slår fast at kirkesamfunnet er en sammenslutning av selvstendige menigheter som selv har valgt å slutte seg til fellesskapet ved å følge kirkesamfunnets prinsipper, lover og anbefalte vedtekter. Vi bygger på et kongregasjonalistisk menighetssyn. Dette grunnleggende prinsippet om menighetenes selvstendighet, påvirker derfor hvor inngripende sentrale råd og veiledninger kan være, ut over det som fellesskapet sammen beslutter ved generalforsamlingen.
Våre menigheter samler mennesker med ulik teologisk bakgrunn. Vår tradisjon er å stå sammen om det sentrale, og gi frihet i det perifere. Medlemmer bekjenner seg ikke til et spesielt syn i lærespørsmål, men dette betyr ikke at vi ønsker å gi rom for privatisert tro. Bibelen er vår rettesnor, og den apostoliske trosbekjennelse er et sentralt menighetsprinsipp. Dette innebærer at menighetene må, i dag og i tiden framover, alltid følge opp mennesker i sine fellesskap.
I tillegg til de formelle forslagene om lov- og vedtektsendringer, legger Hovedstyret fram et «forklaringsdokument» som delegatene skal stemme over. Forslag til vedtak lyder: «Generalforsamlingen anbefaler menighetene å benytte «Forklaringer til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter», i sin forvaltning av vedtektene». Innholdet i dokumentet er derfor ikke et pålegg eller en sentral styring, men er med å utdype vår forståelse, når menighetene selv skal utøve lederskap i saker som berører vedtektene.
Ansvar og forpliktelser
Gjennom veiledning og ordninger i kirkesamfunnet er vi sammen om å utøve sunt lederskap med teologiske forankringer. Vi ser at det er nivåer av forpliktelser og ansvar knyttet til oppgaver og tjenester. Større ansvar og krav setter vi til personer som skal inneha visse tjenester, lederoppgaver og pastortjeneste. En av våre ordninger er ordinasjon av pastorer. Før ordinasjon oppgir pastorer sine referanser og blir intervjuet for å bekrefte sitt teologiske ståsted og reflektere rundt sin personlige livsførsel. På det grunnlaget blir de godkjent sentralt for å tjene som ordinerte pastorer. Dette er med på å trygge fellesskapets teologiske rammer, også når pastorene skifter tjenestested.
I våre samtaler om medlemskap, samliv og tjenesteoppgaver må vi som kirkesamfunn og fellesskap av troende alltid behandle hverandre med respekt og barmhjertighet. Uenighet om forståelse av våre medlemskapsordninger kan vi tåle, men vi har alle ansvar for at omtale og behandling av trossøsken er i tråd med Jesu ord. Vi strekker oss etter å leve ut vår visjon: «Guds barns enhet og menneskers frelse». Dette tror vi blir synlig når vi kommer sammen til generalforsamling. Det er menighetene som i fellesskap til slutt avgjør hvordan vi skal gå videre sammen.
Siri Iversen, generalsekretær
