Torben Joswig møtte på sin reise i Europa, Rudi Schott (t.h), som følger opp åtte nye menighetsplantinger i Østerrike. (Foto: Selfie)
Av Torben M. Joswig. Publisert av redaktør Trond Filberg, 01.03.2026.
På starten av året hadde jeg en periode med uvanlig mye reising. I to uker skrev jeg reisedagbok. Disse notatene viser litt av det arbeidet Misjonskirken Norge gjør, og som jeg får være en del av. Jeg deler glimt av menneskene jeg møtte på disse reisene og av refleksjonene og bønnene som fulgte meg på veien.
Tirsdag 20. januar: Atten punkter med Siri
Klokka er 7.00, og jeg sitter på toget inn mot Oslo. I dag skal jeg møte ledergruppa i Misjonskirken Norge, som består av Siri, Yngve, Jon-Arne og meg. Generalsekretær Siri har sendt over en saksliste på hele 18 punkter. Med andre ord ligger det an til to lange og innholdsrike arbeidsdager. Da jeg jobbet som lokal pastor, hadde jeg gode og faste rutiner. Nå som jeg jobber sentralt, innebærer hverdagen mye reising og mer variasjon i arbeidsrytmen. Togturen til Oslo tar halvannen time, og jeg bruket tiden på å få unna noen e-poster og lese litt i Bibelen. I dag leser jeg Lukas 17,11–19, historien om de ti spedalske som ble helbredet. Jeg undrer meg over Jesu ord om at bare én av dem kom tilbake for å takke. Klokka 10.00 er jeg på plass på kontoret i Oslo og klar for møte. Siri åpner samlingen med å lese fra Filipperne 4, 4–7: «Vær ikke bekymret.» Hun minner oss om at det slett ikke er dumt å vende seg til Gud på vegne av både ledergruppa og hele kirkesamfunnet. Det er bønneuke for kristen enhet, så vi ber – i god «misjonskirkeånd» – om både tverrkirkelig og internt samhold. Etter en lang dag på kontoret, setter jeg meg ned med kollega Jon-Arne for å lande litt. Vi ser litt Champions League før kvelden takker for seg.
Onsdag 21. januar: Ikke av verden, men midt i den
Jeg våkner i Oslo og starter dagen på Kaffebrenneriet på Grünerløkka. Over en enkel frokost leser jeg noen sider i «I verden» – en ny bok skrevet for studenter, både kristne og de som er nysgjerrige på tro. Den er bra, spesielt for de som ønsker å leve nettopp slik - ikke av verden, men midt i den. Jeg har kjøpt boken til et av barna mine, så nå gjelder det å få lese den ferdig selv. Etter kaféfrokosten rusler jeg ned til hovedkontoret der det er klart for dagens faste bønnestund, før ledergruppa samles igjen.
Torsdag 22. januar: Livet i Gründerparken
I dag våkner jeg hjemme i Brumunddal. Til daglig har jeg kontorplass i kommunens næringspark, Gründerparken. Dette er et inspirerende miljø med dyktige og kreative ledere fra ulike bransjer. Her får jeg mange nyttige og inspirerende samtaler med mennesker som har en annen bakgrunn og livsanskuelse enn det jeg ofte møter i jobben min.
Fredag 23. til søndag 25. januar: Skiskyting
Jeg er i Trondheim sammen med min kone for å følge yngstedatteren vår som deltar i NM i skiskyting i Granåsen. Det er fint og interessant å være tett på dette miljøet. Mellom konkurransene får jeg tid til et lokalt jobbmøte i trønderbyen.
Mandag 26. januar: Menighetsplanting
Dagen starter som en helt vanlig mandag. Som regel begynner den med et hyggelig Teams-møte med Anne i Oslo og Markus i Sandnes. Begge to jobber med menighetsplanting. Vi åpner alltid samlingen med bibellesning og bønn før vi går løs på arbeidslisten. Dagens refleksjon: Det er utrolig inspirerende å se at stadig flere mennesker og menigheter i Misjonskirken setter planting på dagsordenen. Etter flere Teams-møter utover dagen, avslutter jeg ettermiddagen med å delta i et digitalt møte i PMR, som er Misjonskirken Norges råd for teologi, etikk og ordninger.
Stabsdager i Misjonskirken Norge: Med en stab bosatt mange steder i landet, kunne generalsekretær Siri Iversen ta opp aktuelle saker med sentralt ansatte. Til stede rundt bordet (fra venstre) var internasjonal leder Jon-Arne Hoppestad, misjonskonsulent Naomi Curwen, rådgiver for menighetsplanting Anne Hansli, arkivleder Astri Seljåsen Torp, kommunikasjonskonsulent Ann-Christin Østerberg, innsamlingsleder Tor Marius Langås, nasjonal leder Torben Joswig, administrasjonsleder Yngve Brosstad, rådgiver for misjon Øyvind Slåtta, kommunikasjonskonsulent Ivar Glenna, menighetsplantingskonsulent Markus Kvavik, menighetsrådgiver Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og menighetsrådgiver Stein Bjørkholt. (Foto: Trond Filberg)
Tirsdag 27. januar: Stabsdager på Jessheim
To ganger i året samles alle som jobber sentralt i Misjonskirken Norge for å styrke samarbeidet mellom avdelingene. Siri leder samlingene, og det er alltid god stemning når vi åpner dagen med Bibelen og bønn. Denne gangen leser vi fra 1. Korinterbrev 3, 4–11, hvor det står: «Paulus plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.» Denne teksten har fulgt meg gjennom alle årene som sentralt ansatt. Vi gjør vårt beste for å være trofaste medarbeidere i det Gud har satt oss til, men det er alltid Gud som er livgiveren og den som skaper vekst.
Onsdag 28. januar: Gudslengsel og kebab i Frankfurt
Etter et døgn med staben, med fokus på lederutvikling i Misjonskirken Norge, reiser jeg videre til flyplassen. Jeg skal til Frankfurt for å delta på et strategimøte i International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC). Turen tar hele åtte timer med flybytte og forsinkelser, og tålmodigheten blir satt på prøve. På flyet velger jeg å gå gjennom dagens notater. Jeg reflekterer over noen spørsmål som vi arbeidet med under møtene med staben på Jessheim. Først leste vi Salme 23, 6: «Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager.» Deretter jobbet vi med «Hva lengter du etter, og hva er Gudslengsel for deg?» Disse spørsmålene blir med meg lenge. Jeg lander i Frankfurt sent på kvelden. Dette er trolig ikke en by mange nordmenn besøker ofte, men den er et europeisk knutepunkt, og kontrastene mellom rikdom og fattigdom preger gatebildet. Jeg kjøper meg en kebab på SOS-Döner og forsøker å slå av en prat med noen lokale. I kveld vinner Bodø/Glimt over Atletico Madrid, men stemningen her i byen er laber. Frankfurt har røket ut av Champions League. På vei til hotellet kjenner jeg marihuana-lukten henge i lufta. Gatene er preget av hjemløse, og suppekøen til kirken jeg passerer er over hundre meter lang. Jeg ber en bønn: «Kjære Jesus, du vet hva disse menneskene lengter etter, og du har gode tanker for hver og en av dem.»
I dag plantes det godt over hundre nye menigheter i Europa. Dette er nytt for oss – og veldig oppmuntrende.
Torsdag 29. januar: Det skjer noe nytt i Europa
Jeg starter dagen på en liten kaffebar ved Den europeiske sentralbanken, som har sitt hovedkvarter i Frankfurt. Jeg leser Markus 4,30–34. Her beskriver Jesus Guds rike som et bittelite sennepsfrø. Før i tiden satte kirkene sitt tydelige preg på bybildet. Nå er de små i skyggen av skyskrapere og finansbygg som dominerer sentrum. I møte med alle de store konstruksjonene og institusjonene, kan tjenesten i menighet noen ganger føles ganske beskjeden. Da er det godt å bli minnet om at det lille sennepsfrøet «kan bli større enn alle hagevekster». I dag kjenner jeg sterkt på en nød og en bønn: «Kjære Jesus — la ditt rike komme, la din vilje skje - i våre liv, i våre kirker, i våre nabolag - midt i Europa». Senere i dag skal jeg delta i et arbeidsmøte med sentrale ledere fra fem land. Før dette møter jeg Rudi og Steffen. Rudi bor i Wien og følger opp åtte nye menighetsplantinger i Østerrike. Steffen er tysk og har i flere år ledet «City to City» i Europa. Begge har et smittende humør, og dette fellesskapet har formet og inspirert meg i flere år. Etter samtalen går vi videre til et strategimøte om menighetsplanting i Europa. De siste årene har misjonskirkene i Europa (IFFEC) arrangert nettverkssamlinger for kirkeledere som arbeider med menighetsplanting. I fjor møttes representanter fra 18 europeiske land i Sofia. I mars møtes vi igjen i Budapest. I forkant av strategimøtet har vi kartlagt utviklingen i IFFEC, og funnene overrasker oss: I dag plantes det godt over hundre nye menigheter i Europa. Dette er nytt for oss – og veldig oppmuntrende. Det kan se ut som Gud gjør noe nytt i vår tid. Trolig vokser dette sennepsfrøet mer enn jeg har vært klar over.
Fredag 30. januar: Auf Wiedersehen, Frankfurt
Etter en lang dag med arbeidsmøter i Frankfurt, går reisen videre til Kristiansand. Nærmere midnatt står jeg på Kjevik flyplass, hvor Roy Elling henter meg. Det føles nesten som å komme hjem.
Lørdag 31. januar: Påfyll i Randesund misjonskirke
I dag er det Global Leadership Summit i Randesund misjonskirke. Inspirerende seminarer om lederskap skal vises på storskjerm. Nærmere 200 deltakere er påmeldt, og jeg gleder meg. Jeg er imponert over den lokale komiteen. De har skapt gode rammer, og atmosfæren er både varm og inkluderende. Jeg har fått være tett på komiteens forberedelser gjennom hele prosessen, og selve dagen blir både vellykket og nyttig for mange. For min egen del er det spesielt fint å få delta sammen med min egen sønn og samtidig møte så mange av lederne fra våre ulike misjonskirker. Etter samlingen kjører jeg til Oslo sammen med to kollegaer. Nå sitter jeg på toget til Brumunddal. Det skal bli godt å komme hjem og møte resten av familien.
Mandag 1. til onsdag 3. februar: Om å se de rette tingene
Igjen er jeg på vei til Jessheim, denne gang for å møte staben i nasjonal avdeling. Det er godt å være samlet igjen. Menighetsrådgiverne har i løpet av det siste året hatt permisjon på omgang, men nå er alle tilbake. Jeg får lede samlingene og vi skal bo tre dager sammen for å legge planer framover. «Tro Sende Plante», oppfølging av menigheter og menighetsplantinger står på agendaen. Bibelsamtalene våre hjelper oss til å reflektere over Guds tanker for livene våre. Disse dagene leser vi teksten om «den lamme mannen» i Markus 2, 1–12. Fire menn river opp taket for å fire den lamme ned til Jesus. I teksten ser vi hvordan Jesus kjenner tankene til de skriftlærde og utfordrer dem direkte. Hadde jeg selv stått der, hadde nok også jeg hengt meg opp i det praktiske og tenkt: «Hvem skal reparere taket?» Jeg kjenner behovet for å be Gud om å hjelpe meg til å se de rette tingene.
Onsdag 3. februar: Hjemme foran peisen
Det er kveld og jeg kommer hjem til snø, kuldegrader og fyr i peisen. Jeg er både sliten og takknemlig. Sliten etter all reisingen. Takknemlig for alle menneskene jeg har møtt som brenner for at Guds ord skal prege sine lokalsamfunn - fra langt her oppe i nord til sørover i Europa. Det gir håp for framtiden. Men nå er det på tide å gi familien det beste av meg – ikke bare restene.
Torben Martin Joswig er nasjonal leder i Misjonskirken Norge og leder det nasjonale arbeidet. Les mer om nasjonalt arbeid - lenke >
Vinterkampanjen 2026 i Misjonskirken Norge >
Se filmen om menighetsplanting med Markus Kvavik - lenke >
